Lysaker gjestgiveri
Dette er historien om et serveringssted som ble flyttet frem og tilbake over Lysakerelven flere ganger.
Allerede i 1670-årene var det et lite skjenkested på Oslosiden (Akersiden) av elven. Dette ble nedlagt, og nytt skjenkested ble starte på Bærumsiden (Lysakersiden). Dette utviklet seg til å bli et gjestgiveri, der de reisende kunne få mat, drikke og nattelosji.
Våren 1716, under Den store nordiske krig, ble dette gjestgiveriet satt fyr på av Karl XIIs soldater under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten Vindhunden skjøt fra Lysakerfjorden mot de svenske styrkene da de skulle krysse broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann.
Deretter ble gjestgiveriet flyttet over elven til Sollerud på Oslosiden igjen, hvor dragon Torger Erichsen bygget et hus han drev stedet. (se det nederste bildet). Dette huset ble stående i mer enn 150 år før det måtte vike plassen for ny hovedbygning.
I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn. Det var en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, som da tok over forpaktningen av en del av Lysaker gård på Bærumsiden av elven. Hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen, slik at han kunne drive gjestgiveri her. Han startet også mølledrift.
Det nye gjestgiveriet var en panelt og gulmalt bygning med mansardtak. Sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester, utgjorde dette den delen av Lysaker gård som het Møllebruket. Se de øverste tre bildene.
Gjestgiveriet ble drevet frem til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som tilsigelsesstasjon (skysstasjon). Huset ble revet i 1980 på grunn av veiutvidelse og gjenreist i 1989 på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen (i Lillehammer kommune). Her gjør det tjeneste som museumskafé. Man har tatt godt vare på huset. Blant annet er det gamle tapetet rekonstruert i tre av rommene på bakgrunn av tapetrester som ble funnet.
Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum
Kilder:
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva
Lysaker gjestgiveri. Nors Vegmuseum